Tre ting jeg kommer til å huske fra Vg1

juni 5, 2012 § Legg igjen en kommentar

Det er selvsagt et par fler enn tre ting som fortsatt sitter etter norsktimene dette året, men her er det et lite utvalg. En av de mest minneverdige timene var relativt tidlig på året, hvor vi tilbrakte tiden med å lese, gjenfortelle og lage skuespill ut av barnebøker. Disse aktivitetene var utgangspunktet for utallige latteranfall, og er noe jeg ikke tror jeg kommer til å glemme med det første.

Jeg kommer også til å huske «Bli hvis du kan, reis hvis du må», romanen jeg leste tidligere i år. Før jeg begynte hadde jeg ingen spesielle forventninger til den, men endte opp med å bli gledelig overrasket. 

En tredje ting jeg husker er å finne dikt på nettet og klippe ut hvert enkelt ord, for så å bytte ord med en klassekamerat og prøve å sette diktet sammen igjen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg husker akkurat dette, annet enn at det er en aktivitet litt utenom det vanlige. Det var iallefall underholdende. 

Image

Ovenfor er coveret til «Bli hvis du kan, reis hvis du må»

Bilde hentet fra: http://www.tanum.no/tanum/product/product-detail.action?id=9788203195914 

Anbefaling

mai 29, 2012 § 1 kommentar

En av mine personlige favoritt-filmer er Blair Witch Project, en skrekkfilm om tre ungdommer som drar ut i skogen for å filme en elevdokumentar. Den er filmet med håndholdt kamera og er uten stemningmusikk eller andre billedlige effekter, hvilket får hendelsene til å virke svært autentiske. Hvis man har en interesse for psykotiske thrillere vil denne muligens falle i smak.

Bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/26/Blair_Witch_Project.jpg

Sammendrag av kap. 12

mars 27, 2012 § Legg igjen en kommentar

Kort fortalt handler kapittel 12 om forskjellige aspekter ved språk, og sammenhengen mellom språk og identitet. 

I den første delen av kapitlet, som tar tak i det sistnevnte temaet, sies det at språket vårt er ett av de mest sentrale identitets-merkene våre fordi det blir til i samspill med de menneskene vi vokser opp sammen med. Også at språket vi har forteller mye om oss, og at vi gjennom språk uttrykker hvor vi hører til eller hvor vi gjerne vil høre til.

Det neste del-kapitlet handler om morsmål. Morsmål blir beskrevet som et språk man kan såpass godt at man ikke har problemer med å holde følge om det går litt «fort i svingene», og når man kan ta i bruk og forstår språkets særegne metaforer og faste uttrykk. Korrekt setningsstruktur og ord-bøying er også viktige faktorer, og det at språket kan anvendes i ulike situasjoner, og at man forstår forskjellige varianter av språket som dialekter osv.

Språksituasjonen i Norge er neste tema. Det blir forklart at de  fleste i Norge har norsk som morsmål eller førstespråk, men at disse to ikke alltid er det samme. Førstespråk er det første språket du lærer deg, mens morsmål sier mer om den språklige identiteten. Norge er et flerspråklig land, og mange andre språk enn norsk blir tatt i bruk innenfor landegrensene, ofte av innvandrere eller andre med en annen etnisk bakgrunn. Disse kalles minoritetsspråk.

Videre blir det fortalt om forskjellige måter å være flerspråklig på, og noen punkter som blir dratt fram i denne sammenheng er at man kan et språk like godt som morsmålet,  å kunne kommunisere- og gjøre seg forstått på et språk, og å kunne forstå, men ikke snakke et annet språk. Det blir også dratt fram fordeler ved å være flerspråklig, som at man lærer andre kulturer å kjenne og at man lettere kan kommunisere med en større del av jordas befolkning. Engelsk er for eksempel en kjemperessurs på verdesbasis.

Neste del handler om språkkoder og kodeveksling, og hvordan vi endrer på språket vårt og bruker interne koder slik at kun utvalgte skal kunne forstå. Videre kommer litt om det norske språksamfunnet, og det «å snakke gebrokkent» eller «bruke aksent».

Endringer i språket er neste tema og at hvordan kulturer som møtes kan føre til uthvisking av språk eller variasjoner av et språk.

Ungdom og språk er det dominerende temaet ut kapitlet, hvor viktige underkapitler er viktige trekk ved samtalestilen til ungdom, og den sentrale bruken av slang. Ungdom har en tendens til å skape nye ord og uttrykk som blir en del av den beryktede ungdomskulturen. Det er også forskjell på hvordan gutter og jenter utnytter språket, for eksempler i forhold til bruk av banneord.

Språk og fag er det siste temaet som tas opp, hvor fokuset er på fagterminologi. Dette er begreper eller rett og slett en generell måte å uttrykke seg på og bruke språket på i henhold til et bestemt yrke og liknende.

Bilde hentet her: http://weheartit.com/entry/23530994

Moren min er en saks

mars 4, 2012 § 1 kommentar

Grunnen til at jeg likte diktet «Moren min er en saks» (Gro Dahle) er hvordan forfatteren bruker språklige bilder til å formidle innholdet. Diktet handler om hvordan jeg-personen ønsker å bryte løs fra morens kontrollerende væremåte, og det problematiske ved å kutte bånd med noen som står deg såpass nær.

Jeg syns dette bildet på en god måte illustrerer hvordan jeg-personen i diktet føler seg fanget av morens harde grep og ønske om å alltid vite hva hun tenker. Jenta er som en fugl fanget i bur, et mye brukt metafor for noen på jakt etter frihet i en begrensende situasjon.

Bildet er hentet fra http://weheartit.com/entry/20607297.

Jeg valgte å inkludere sangen «Sun’s Eyes» av Rubik, fordi den handler om å ønske forandring og å ikke komme overens med noe/noen i livet ditt. Dette er jo i hovedsak er hva diktet dreier seg om.

Penn og papir vs PC

oktober 30, 2011 § Legg igjen en kommentar

Jeg vil i denne kommentaren referere til en artikkel med tittelen «Vil ha slutt på juks – vil ha tilbake blyant og papir på eksamen» lagt ut på NRKs nyhetsside 17.10.11. I denne artikkelen tas det opp hvorvidt man skal gjeninnføre obligatorisk bruk av penn og papir på eksamener i den videregående skolen.

«Vi ser at det er mange muligheter for å jukse. Vi ser at muligheten til å kommunisere med andre elever er større ved bruk av digital teknologi» er et sitat av Vebjørn Nergård som argumenterer for denne saken.

Personlig mener jeg at å ta i bruk penn og papir i en slik sammenheng vil være som å ta et steg tilbake i tiden. PCen er der som et praktisk hjelpemiddel, og gjør at arbeid går mer effektivt i forhold til med bruk av skrivesaker. Det er rett og slett enklere å gjennomføre en så omfattende oppgave med hjelpen en PC tilbyr. Her kan man klippe og lime og dermed gjøre alt fra små til drastiske endringer. Dette gjør det også umulig for elever å få senket karakter kun pga lite tiltalende håndskrift, slik at vurderingsgrunnlaget blir mer rettferdig.

Jeg syns også noen har ser trangsynt på muligheten for fusk ved bruk av tekniske hjelpemidler, ettersom disse faktisk kan gjøre fusking vanskeligere. Med plagiatkontroll kan man f.eks. med en gang se om eleven har kopiert fra allerede eksisterende fagstoff.

Å gjeninnføre bruken av penn og papir vil føre til svært mange lett unngåelige vanskeligheter. Et system vil alltid ha både positive og negative sider, og det er min mening at svakhetene ved dette lett overskygger hva som kan anses som positivt.

Kilder

Artikkel:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7837352

Bilde:

http://www.google.no/imgres?q=crossed+out+writing&um=1&hl=no&biw=1366&bih=667&tbm=isch&tbnid=SDhYTesOQzu5QM:&imgrefurl=http://www.drawingsonwriting.org/page50.htm&docid=KewJbwQVNFARxM&imgurl=http://www.drawingsonwriting.org/images/drawings/050.jpg&w=480&h=340&ei=yY-tTumEDI_KtAbyk-2FBg&zoom=1&iact=hc&vpx=190&vpy=157&dur=700&hovh=189&hovw=267&tx=163&ty=74&sig=106915526954089860633&page=1&tbnh=144&tbnw=206&start=0&ndsp=19&ved=1t:429,r:0,s:0j